Vinner av Betongtavlen 2024

Kunstsilo vinner Betongtavlen 2024 og juryen gir hedrende omtale til Ambassaden og Høyblokka.

Årets tre finalister, som alle er vellykkede ombyggingsprosjekter, har hver og en hatt særtrekk og imponerende løsninger som har begeistret juryen. I alle tre prosjektene er byggenes opprinnelige arkitektoniske og kulturhistoriske kvaliteter løftet frem på en forbilledlig måte og alle tre representerer bærekraftige løsninger ved gjenbruk av bygningsmasse. Blant disse tre sterke finalistene har likevel en skilt seg ut. Kunstsilo med sin spektakulære transformasjon fra kornsilo til kunstmuseum står frem som en verdig vinner av Betongtavlen 2024. Transformasjonen har krevet avansert prosjektering og utførelse og det katedrallignende hovedrommet gir en fantastisk wow-effekt. Juryen gratulerer byggherre, arkitekt og alle aktørene bak med et svært vellykket prosjekt. 

Ambassaden og Høyblokka har bemerket seg sterkt på hver sin spesielle måte. Juryen har derfor besluttet å tildele Ambassaden og Høyblokka hedrende omtale.  

Her er juryens begrunnelser: 

Foto: Norsk Betongforening

Kunstsilo- Vinner av Betongtavlen 2024
Kunstsilo ble utlyst som en åpen internasjonal arkitektkonkurranse med over 100 deltagere. Det var høy vanskelighetsgrad i konkurransen der en kornsilo skulle bli museum og kaiområdet rundt siloen skulle bli et nytt og attraktivt byrom. Mestres Wåge Arquitectes løste dette med et elegant og godt byplangrep hvor plasseringen av ny bebyggelse danner to skjermede uterom på hver sin side av den diskret plasserte Kulturskolen.  

Konseptet med å lage et kutt midt i siloen er formidabelt både som arkitektonisk grep og som ingeniørkunst. Kuttet forteller oss som publikum hvordan siloen er bygget opp konstruert. Samtidig dannes et nesten sakralt rom. Kunstsilo får en planløsning som minner om en basilika med hovedrommet i midten og med sideskip som rommer øvrige funksjoner som utstillingsarealer, garderober, kafe og butikk.  

Transformasjon av en verneverdig bygning er ingen enkel øvelse, dette er balansekunst hvor opprinnelig strukturer bør forbli lesbare samtidig med at det nye kan fungere optimalt. Kunstsilo er et usedvanlig godt eksempel på bevaring gjennom bruk, hvor en har unngått en konservativ konservering, men heller forsterket byggets opprinnelige kvaliteter gjennom transformasjon.  

Bygningen er blitt et monument og den opprinnelige arkitekturen er ivaretatt. Siloens sylinderformer er synlige og lesbare både fra utsiden og innsiden. Det er også byggets opprinnelige proporsjoner.  Selv om siloen og lagerbygget er forlenget er proporsjonene de samme. De nye tiltakene relaterer seg til den opprinnelige strukturen og følger opprinnelig aksesystem og sporene etter de gamle åpningene markeres og samspiller godt med de nye.  

Teknisk er transformasjonen krevende. For å holde sylindrene sammen etter at de er kuttet over flere etasjer er det montert stålstag som låses i nye betongklosser inne i sylindrene. Skyggespillet som oppstår som et resultat av disse nye elementene forsterker den arkitektoniske opplevelsen og gjør det bare enda flottere. Spor etter dekkene som er fjerner i første etasje er fortsatt lesbare i betongen som står igjen. Et fåtall sår i betongen er pleiet for å bevare lesbarheten, men røffheten er i all hovedsak bevart, og står i flott kontrast til nye raffinerte innredningselementer som trapp og andre elementer i treverk. For å ivareta akustikken er det benyttet akustisk puss inne i sylindrenes øvre del, over kuttflaten. Det var teknisk utfordrende å sikre at siloen tålte transformasjonen. Selve silokonstruksjonen er forsterket gjennom bruk av glideforskaling på utsiden av sylindrene. Denne påstøpen måtte henge sammen med de nye fundamentene.  

Forlengelse av sylindrene, som danner takterrassen utenfor baren i øverste etasje er vakkert løst. Sylindrene er forlenget, men med et transparent glass-sjikt. Serien av de skråstilte glassene følger skigardsprinsippet. Dette gir god vindskjerming og hindrer samtidig at det oppstår turbulens på takterrassen.  

Det er imponerende å komme i havn med et slikt mesterverk innenfor en relativt stram økonomisk ramme. Det er tydelig at dette er et resultat av god prosjekteringsledelse og ikke minst arkitektenes eget driv om å sikre koordinering mellom alle fag underveis i prosjekteringer.   

Det er en stor glede å tildele Kunstsilo Betongtavlen 2024 

• Byggherre: Stiftelsen Kunstsilo 

• Arkitekt/Designer: Mestres Wåge Arquitectes, BAX og Mendoza Partida  

• Byggtekniske rådgivere: Rambøll Norge og Degree Of Freedom 

• Entreprenør: Backe Sør 

• Betongleverandør: Ribe Betong 

• Prefableverandør: Heidelberg Materials Prefab 

Foto: Kirsti Skogseth

Hedrende omtale til Ambassaden 
Ambassaden er forbilledlig gjennomført på alle nivåer, fra en nennsom rehabilitering av fasadene til elegante kontorløsninger hvor tekniske føringer og installasjoner er løst på optimalt vis, til gjenbruk av teak fra Y-blokka, til reproduksjon av lysarmaturer etter gamle fotografier. Et slikt resultat er umulig uten en ambisiøs byggherre som ser verdien i byggets arkitektur og historie, og som evner og ønsker å bruke ressurser på å ivareta og løfte frem igjen dette. Det er prisverdig at en privat oppdragsgiver går foran som ledestjerne på denne måten. 

Ambassaden var i sin tid svært moderne og tidsriktig oppført som et kulturhus med mål om å promotere amerikansk arkitektur. I løpet av tiden som amerikansk ambassade har huset opplevd en ustanselig ombygging og forringelse som til slutt resulterte i at byggets opprinnelige kvaliteter forsvant.  

Å oppgradere et bygg fra 1959 til dagens krav til funksjonalitet og teknisk standard er et kunststykke i seg selv. Å samtidig oppnå så høy arkitektonisk kvalitet er ytterligere imponerende.  

Et team av kompetente rådgivere har kommet fram til svært gode tekniske løsninger innenfor en stram fysisk ramme, inkludert brutto etasjehøyder på 2,6 meter. På tross av lave konstruksjonshøyder og krevende konstruktive løsninger i betong som ligger langt unna dagens norm har bygget både oppnådd Breeam very good samt å tilfredsstille Tek.17. Funksjonaliteten er også vesentlig forbedret og oppfyller nå dagens krav til sikkerhet i bruk og krav til universell utforming. Det siste godt illustrert gjennom den elegante løftebordsløsningen hvor løftebordet er kamuflert i hovedinngangsrommets adkomsttrapp.  

Ambassaden viser at mulighetsrommet for bevaring av eldre bygg i betong er større enn gjengs oppfatning. I en del rehabiliterings- og transformasjonsprosjekter kastes håndkleet inn for tidlig fordi man tenker for konvensjonelt i møte med utfordringer. Når de fysiske rammene er stramme og dagens norm ikke følges, gir mange opp. Dette prosjektet illustrerer derimot at om investeringsviljen er der, ikke minst investeringsviljen til å engasjere de dyktigste rådgiverne, ledet av kompetente arkitekter som evner å se helheten, er nesten all oppgradering og transformasjon mulig. Ofte er det slik at den iboende motstanden som ligger i eldre bygninger gir svært godt sluttresultat nettopp fordi det legges ekstra mye energi i innovativ prosjektering og innovative løsninger.  

Juryen gir derfor med glede hedrende omtale til Ambassaden for dette arbeidet. 

• Byggherre: Fredensborg AS (HIG48 AS)  

• Arkitekter transformasjon: Lundhagem og Atelier Oslo  

• Bevaringsarkitekt: Erik Langdalen arkitektkontor  

• Byggteknisk rådgiver: Bollinger+Grohmann Ingeniører 

• Betongleverandører: Heidelberg Materials Betong og Unicon  

Foto: Norsk Betongforening

Hedrende omtale til Høyblokka
Blant arkitekter og folk som kan litt om betong er Viksjøs naturbetong et kjent begrep. Men hvordan gjorde Viksjø og hans håndtverkere det egentlig? Hva slags tilslag brukte de og hva slags mørtel? Hvordan fikk de til å støpe på den måten og hvordan gjorde de det for å frilegge tilslaget i overflatene som jo er selve signaturen på naturbetong?  

I forbindelse med restaurering av Høyblokka er det lagt ned nitidig arbeid i å finne informasjon om materialene, støpemetoden og frileggingsmetoden. Som Viksjø og hans bygningsfolk antakelig måtte, har det vært nødvendig med prøving og feiling for å få til å gjenskape den spesielle støpeteknikken. Både hos Skanska som har stått for de plasstøpte arbeidene, og Spenncon som har produsert betongelementene, er det brukt iver, idealisme, tålmodighet, tid og ikke minst fagkunnskap for å gjenskape naturbetongen, og det med svært godt resultat. Arbeidene er så presist utført at man faktisk ikke kan skille gammel og ny betong. Man har i prosessen gjenskapt, og dermed også bevart, betongresepter, støpeteknikk og metoden for å oppnå akkurat de riktige frilagte overflatene. Denne lærdommen vil være til nytte i fremtidige bevarings- og restaureringsprosjekter. 

Det er også gjort et svært godt arbeid med å restaurere byggets integrerte kunst og gjenskapingen av konglobetong i gulv- og veggfliser er rett og slett vakkert utført.  

I Høyblokka har hele teamet bak restaureringen evnet å gjenskape og løfte opp byggets opprinnelige arkitektur, kunst, overflater og spesielle betong på en svært elegant måte. Juryen er derfor glad for å gi hedrende omtale til Høyblokka for dette arbeidet. 

• Byggherre: Statsbygg 

• Arkitekter: Team Urbis, Nordic Office of Architecture sammen med Haptic architects AS 

• Byggtekniske rådgivere: Team Urbis, Dr. Ing. A. Aas-Jacobsen  

• Entreprenør: Skanska Norge 

• Prefableverandør: Spenncon 

• Leverandør ferdigbetong: Unicon

Foto: Norsk Betongforening/ Vinnere av Betongtavlen og hedrende omtale.

Om Betongtavlen:
Betongtavlen er en utmerkelse som gis byggverk i Norge, på fastlandet, i kystfarvann eller på kontinentalsokkelen, hvor betong er anvendt på en estetisk og teknisk fremragende måte. Prisen utdeles av Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Norsk Betongforening (NB) og tildeles etter innstilling av en komité bestående av to medlemmer oppnevnt av NAL og tre oppnevnt av Norsk Betongforening. Prisen ble delt ut første gang i 1961. 

Jury Betongtavlen 2024: 

• Juryleder – Vetle Houg, Heidelberg Materials (NB oppnevnt) 

• Stine Smiseth, Skanska Norge AS (NB oppnevnt) 

• Ådne Trodahl, Trodahl Arkitekter AS (NAL oppnevnt) 

• Cecilie Wille, Morfeus arkitekter (NAL oppnevnt) 

• Solveig Sandnes, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (NB oppnevnt)