Pdf av publikasjoner i historisk arkiv kan lastes ned gratis.

 

NB 01: 1974 «Dimensjonering av spennbetong. Dimensjonerings-prosedyre for strengbetongbjelker»
– Utarbeidet av Norsk Betongforenings Brokomite. Gir detaljert prosedyre for dimensjonering av spennarmerte, prefabrikerte brobjelker uten og med plasstøpt påstøp. Basert på og er delvis et supplement til NS 3473 fra 1973. Publikasjonen er ikke ajourført og har derfor mest historisk interesse. Det er imidlertid fortsatt den eneste publikasjon på norsk som behandler dette emne i detalj, og kan fortsatt nyttes. 39 sider.
Revideres ikke.

NB 02: 1974 «Dimensjonering av spennbetong. Eksempel på dimensjonering av samvirkebjelke»
– Publikasjonen fra 1974 er utarbeidet av Norsk Betongforenings Brokomite. Behandler et detaljert regneeksempel for bruk av publikasjon nr 1. Publikasjonene er ikke ajourført og har derfor mest historisk interesse. 24 sider.
Revideres ikke.

NB 03: 1974 «Normerte omvendte T-tverrsnitt» «NOB»
– Utarbeidet av NBs Brokomite. De normerte omvendte T-bjelker for bruk i broer er blitt erstattet av andre bjelketyper som er behandlet i Statens vegvesens Bruhåndbok. Publikasjonen er derfor foreldet. 8 sider.
Foreldet – Revideres ikke.

NB 04: 1974 «Normerte I-tverrsnitt» «NIB»
– Publikasjonen fra 1974 er utarbeidet av Norsk Betongforenings Brokomite. De normerte I-bjelker for bruk i broer er blitt erstattet av andre bjelketyper som er behandlet i Statens vegvesens Bruhåndbok. Publikasjonen er derfor foreldet. 8 sider.
Revideres ikke.

NB 06: 1978 «Skjærkapasitet plater konsentrerte laster»
– Publikasjonen behandler plater utsatt for punktlaster i felt, nær opplegg eller nær kanter og hjørner. Det er utarbeidet diagrammer som fører til arbeidsbesparelser, og den praktiske bruk er vist ved detaljerte regneeksempler. 54 sider.
Publikasjonen er foreldet mtp. standarder, men kan ha generell interesse når det gjelder mekanikk/beregningsmetoder. Tekst er endret.

NB 10: 1981 «Beregning og dimensjonering av kontinuerlige NOB- og NIB-broer»
– Publikasjonen fra 1981 er utarbeidet av Norsk Betongforenings Brokomite. De normerte bjelker for bruk i broer er siden blitt erstattet av andre bjelketyper. Disse er behandlet i Statens vegvesens Bruhåndbok. Selve dimensjoneringsmetoden kan imidlertid fortsatt benyttes og temaet er ikke behandlet i andre norske publikasjoner. Ved bruk må en må ta hensyn til nye og mer aktuelle bjelketyper og NS.
Publikasjonene er ikke ajourført – Revideres ikke. 42 sider.

NB 11: 1981 «Flerfelts NIB- og NOB-broer. Beregning og dimensjonering av kontinuerlig broplate over støttene»
– Publikasjonen er fra 1981 og utarbeidet av Norsk Betongforenings Brokomite. De normerte bjelker for bruk i broer er siden blitt erstattet av andre bjelketyper. Disse er behandlet i Statens vegvesens Bruhåndbok. Selve dimensjoneringsmetoden kan imidlertid fortsatt benyttes og temaet er ikke behandlet i andre norske publikasjoner. Ved bruk må en må ta hensyn til nye og mer aktuelle bjelketyper og NS.
Publikasjonene er ikke ajourført – Revideres ikke. 62 sider.

NB 12: 1982 «Retningslinjer for betongelementer og betongelementkonstruksjoner»
– Publikasjonen er i to deler. Den første delen (8 sider)inneholder tilføyelser til NS 3473 der hvor innholdet i standarden ikke er dekkende for betongelementkonstruksjoner. Den andre delen (72 sider) består av seks tillegg:
– Dimensjonering av opplegg, – Krypning og svinn, – Samvirkekonstruksjoner, – Utsparing i bjelker, – Bøyler, – Betong med lette tilslag
Tilleggene er anbefalte dimensjonerings- og utførelsesmetoder, vist med enkle formler og figurer for praktisk bruk.
Publikasjonene er ikke ajourført og har derfor mest historisk interesse. For dimensjonering av betongelementer benyttes Betongelementboken som fås kjøpt ved henvendelse til Betongelementforeningen. 85 sider.

NB 17: 1988 «Bruk av prefabrikerte betongelementer i kai og havnebygging»
– Publikasjonen tar for seg forutsetningene for rasjonell bruk av betongelementer i åpne kaikonstruksjoner, med hovedvekt på frittbærende dekkekonstruksjoner. Fundamentering er behandlet i den utstrekning den har betydning for dekkekonstruksjonen. Det er gitt eksempler på utforming av kaielementer, samt dimensjonering av typiske konstruksjonssdeler. Utførelse og kontroll er også behandlet. Publikasjonene er ikke oppdatert etter gjeldende regelverk og bør ikke benyttes ved prosjektering. Publikasjonen er derfor foreldet og er mest av historisk interesse. 130 sider.
Revideres ikke.

NB 19: 1991 «Deklarasjons- og godkjenningsordning betongtilslag»
– Publikasjonen er en videreføring av publikasjon nr. 18 og omfatter en frivillig ordning for deklarasjon, kontroll og godkjenning av tilslagsmaterialer til betongformål. Kravene er relaterte til NS 3420 og egenskaper deklarert av produsenten. Tre toleranseklasser er definert for ulike egenskaper avhengig av betongens tiltenkte fasthetsklasse, miljøklasse og eventuelt spesiell utførelsesmetode. Det stilles toleransekrav i forhold til deklarerte verdier for korngeometri, bergart/mineral, forurensninger og fysiske egenskaper. For noen kjemiske egenskaper (kismineraler og alkalireaktive bergarter) stilles det overordnede krav. Kontrollrådet for Betongprodukter har ansvaret for gjennomføringen av ordningen, og har lagt dette inn under Klasse P – BETONGTILSLAG. Noen endringer i forhold til publikasjonen er gjennomført basert på erfaringer.
Publikasjonen vurderes som uaktuell for fremtiden, i og med innføring av et helt nytt regelverk inkl. CE merking som beskrevet i NS-EN 12620. Publikasjonen er mest av historisk interesse. 27 sider.
Revideres ikke.

NB 20: 1991 «Bestemmelse av betongfasthet»
– Gjeldende standard er NS-EN 13791 «Vurdering av betongens trykkfasthet i konstruksjoner og prefabrikkerte betongelementer» og SINTEF Byggforsk Byggdetaljer nr 520.033 Del I «Bestemmelse av betongkonstruksjoners trykkfasthet. Uttak og prøving av sylindre». NS-EN 13791 inneholder regler for uttak, preparering og prøving av borkjerner fra konstruksjoner, samt tolking av resultatene og bestemmelse av betongens fasthetsklasse. Byggdetaljer nr 520.033 omhandler de samme tema, men går mer i detalj inn på temaene, spesielt om bakgrunn og forutsetning.
Publikasjonen er ikke ajourført, men metodikken som er beskrevet er av interesse. 45 sider.
Revideres foreløpig ikke.

NB 21E: 2008 «Durable concrete with Alkali Reactive Aggregates»
Norwegian Concrete Assosiation Publication no. 21 “Durable concrete with alkali reactive aggregates” & Norwegian Concrete Assosiation Publication no. 32 “Alkali aggregate reactions in concrete – Test methods and laboratory requirements” Amendment valid from April 15th 2008, revised April 12th 2012. BACKGROUND, PROCEDURE AND PUBLISHING Following four years of experience with the application of NB 21 & 32, the Norwegian Concrete Association in 2008 decided to emphasise certain issues in order to clarify and facilitate the application of the guidelines. One topic only of the guidelines is subject to additional limitation, and it was decided to issue the additional parts as an amendment to the existing document, to be enclosed to the latter for future purchase of the document. In 2012, the experience with extensive testing of fly ash cement was reviewed and the acceptance procedure and criteria adjusted.
This enables preliminary approval based on test results after six months of testing.
NB21 på engelsk er utgått, og utgaven ikke er i samsvar med siste gjeldende utgave av publikasjon nr. 21 på norsk. 44 sider.
Revideres foreløpig ikke.

NB 24: 1999 «Overflatebehandling av utvendige betongoverflater»
– Publikasjonen omhandler kun overflatebehandling av utvendige betongoverflater.
Publikasjonen er ikke ajourført etter revidert NS3402 kap. L og de europeiske standardene i NS-EN 1504-serien.
Videre er de europeiske prøvemetoder for ulike egenskaper ikke implementert, henvisniger til endrede og nye lover og forskrifter er ikke oppdatert samt at det er behov for å revidere og supplere det faglige innholdet med bakgrunn i nyere erfaringer i bransjen med ulike metoder og produkter. 44 sider.
– Publikasjonen er erstattet med kompetansebok for bla. Rehab-kursene og den dekker nye standarder og hele fagområdet: Betongrehabilitering – Kompetansebok for Rehab-kursene

NB 26: 2003 «Materialgjenvinning av betong og murverk for betongproduksjon»

Gjenbruk av betong og murverk for betongproduksjon har vært lite brukt i Norge, blant annet på grunn av manglende teknisk regelverk. Som følge av krav til en bærekraftig utvikling, blir dette mer aktuelt framover. Publikasjonen inneholder informasjon og krav som er aktuelle ved bruk av resirkulert betong og murverk ved betongproduksjon. Den er delt i en spesifikasjonsdel og en kommentardel. Spesifikasjonsdelen inneholder krav til resirkulerte materialer, produksjon av resirkulert tilslag, produksjon av betong med resirkulert tilslag samt prosjekteringsregler. Denne delen kan brukes direkte i prosjektbeskrivelser. Spesifikasjonsteksten er tilpasset både dagens norske standarder samt de kommende felleseuropeiske CEN standardene. Kommentardelen gir en orientering om grunnlaget for komiteens valg.  Publikasjonen gir regler for opp til 100 % bruk av resirkulert tilslag. Avviket fra de kravene som benyttes for ordinære tilslag øker med økende innblanding. Publikasjonen er oppdatert 2003 som følge av  de nye standarder NS EN 206 – 1, NS 3465, NS 3473:2003 og NS 3420 :2003. Oppdateringen har begrenset seg til en tilpasning til de nye klasse-betegnelser etc og omfatter ikke tekniske endringer av betydning. 28 sider.
Revidert utgave av «NB 18 Tilslag til betong» – vil erstatte deler av innholdet.
Revideres ikke.

NB 33: 2004 «Flatdekker – Beregning og konstruktiv utforming»
Hensikten med denne håndboken er å gi anvisninger og råd for beregning og konstruktiv utforming av flatdekker, som et supplement til NS 3473 . Standarden inneholder de krav som skal overholdes for å sikre tilfredsstillende pålitelighet, dvs. ha tilstrekkelig styrke og være egnet til å fylle den funksjon som er forutsatt for dekkekonstruksjonen.

NS 3473 inneholder ikke detaljerte regler som er tilstrekkelige for å gjennomføre en fullstendig dimensjonering. Spesielt gjelder det beregning av lastvirkningene. Tidligere utgaver av standarden har hatt forenklede regler for å beregne krefter og momenter. I de senere utgaver ble disse reglene tatt ut fordi reglene for beregning av momentene var svært grove, og det ville kreve en ikke uvesentlig økning av standarden for å få tilfredsstillende regler. Detaljerte regler for beregning av skjærkrefter som dekker randsøyler og hjørnesøyler har aldri vært gitt i Norsk Standard eller i noen annen standard. Det ble antatt at dette var stoff som mer naturlig hørte hjemme i håndbøker. NS 3473: 5. utgave inneholder derfor bare generelle regler for å bestemme lastvirkningene, men har detaljerte og fullstendige regler for å bestemme kapasitetene (motstandene) i tverrsnittene både med hensyn til moment og skjærkraft.

Supplerende regler for beregning av skjærkrefter med tilhørende dimensjonering har vært gitt i NBs publikasjon nr 6, en publikasjon som har vært særdeles nyttig for konstruktørene.
Denne håndboken tar sikte på å gi råd og veiledning for hele prosjekteringsoppgaven fra valg av system til analyse og dimensjonering. Fremgangsmåten vil bli belyst gjennom to komplette eksempler. Fremgangsmetoden og i eksemplene er en av flere mulige metoder å gå frem på, som ikke utelukker at også andre metoder kan benyttes.

Det er lagt vekt på at anvisninger og beregningsmetoder skal være enkle å gjennomføre og samtidig gir tilstrekkelig nøyaktige resultater både for brudd- og bruksgrensetilstanden. Metodene kan uten videre gjennomføres som håndberegninger. For dem som benytter denne konstruksjonsformen hyppig vil det nok være hensiktsmessig å utarbeide et dataprogram for å beregne lastvirkningene og eventuelt også for å dekke dimensjoneringen.
Det finnes for øvrig tilgjengelige dataprogram (generelle og spesielle) basert på FEM-analyse som beregner lastvirkningene, og hvor dimensjoneringen (i hovedsak beregning av nødvendig armering i de ulike snitt) kan være direkte koblet til resultatene fra analysen. I systemer som har en merkbar uregelmessig form vil en FEM-analyse kunne være et godt og pålitelig hjelpemiddel til å få realistiske krefter og momenter.

Publikasjonen er ikke oppdatert mht standard-referanser. Faglig innhold for øvrig vil likevel være nyttig.
Revideres foreløpig ikke.